På svai

En stund siden vi var på nett. Først hadde en hai bitt over kabelen da vi lå i Port Louise, men nå er vi utenfor havneområdet. Vi ligger nå på svai utenfor Grande Anse. Var litt spente på dette og kapteinen har gått grundig til verks hva ankring angår. Første natten gikk ok – litt knirking i festet, men som kapteinen sa: Da vet vi at ankret er der. Andre natten blåste det veldig opp og dønningene slo inn i båten. Materialtretthet, tenkte jeg og sov svært lite den natten. Etter fire døgn på samme sted, tror vi at det sitter. Men vi er ikke helt sikre.

Ganske late dager med bading, snorkling og byturer. Temmelig komisk syn der vi kjører jolla inn til havna – lastet til randen av alt det en småbarnsfamilie trenger. Og vi får nesten aldri gjort det vi planlegger å gjøre. Det dukker alltid opp noe annet på veien og siden vi har så himla god tid, utsetter vi likså godt det vi skal til neste dag. Karibiapuls. Tre ganger har vi vært i byen for å kjøpe fersk fisk på fiskemarkedet. Først i dag lykkes vi og kunne sette til livs en deilig tunfiskbiff marinert i olje, sitron og sesamfrø.

Humøret til Martin har stabilisert seg, og så lenge han får mat og søvn er han en nokså jovial fyr å ha med på seiltur. Eneste jeg må passe på er at maten hans ikke er for salt. Anikken har fått snorkleutstyr og er helt hekta på å se etter krabber og fisk. Hun veldig nysgjerrig og oppsøkende i forhold til andre barn, men hittil har vi bare møtt to båter med barn ombord.

Jeg har kjørt jolla alene for første gang. Fra båten og inn til stranda. Først skulle jeg øve meg litt rundt seilbåten, mens Lars kom med velmenende råd og tips. Dessverre så er kommunikasjonen på 37 fots seilbåt heller ikke alltid på topp. Mens Lars snakket, forsvant Anikken og jeg i et godt tempo inn mot land. Uten penger. Uten mobiltelefon. Og med en veivende fyr på en Hanse 37.

Det gikk helt fint. Min største bekymring var å ikke få start på båten foran gjengen med gutter som badet på brygga. Ingenting ville gledet dem mer. I mellomtiden benyttet de anledningen til å ta Bomba, Helikopter, Dønningen og en rekke andre hoppteknikker utviklet i den hensikt å gjøre folk på brygga mest mulig våte. Gutta hadde perfeksjonert seg til fingerspissene. Neste gang tar jeg med brødet jeg bakte i dag. Det vil sette dem ut av spill. Anikken har spist én skive, resten skal vi bruke som blylodd eller anker. Oppskriften er livsfarlig hvis den havner i gale hender.

Trodde forresten at jeg så en kakerlakk om bord i dag. Mistet fullstendig fatningen. Beste måten å reagere på foran små barn, har jeg hørt. Lars beroliger meg med at den slett ikke ligner, men jeg kjenner at mistanken ikke slipper taket. Inn med jolla i morgen for å se etter feller.

Ting å være redd for: ankeret, hai, kakerlakker, hurricane season (etter å ha sett Ivans herjinger på Grenada i 2004 og lest meg opp på emnet), at brødoppskriften skal havne i hendende på en gal mann med makten og en knapp å trykke på.

Ting å glede seg over: morgenbad, kaffe på dekk, bok, glade barn, fersk fisk, roti, stranden, sol, varme, røde kinn, kald Carib, hyggelige mennesker, fine seilturer.

Snart påske! Skal bli deilig med ferie. Vi planlegger å feire den på Carriacou – naboøya til Grenada før vi setter kursen mot Tobago Keys. Planen er å sette seil i morgen tidlig rundt halv syv. Da har vi vært oppe en god time allerede.

God påske, alle sammen!