Ikke avreise i dag som planlagt. Det regnet bøtter og spann hele natten, og selv om vi ønsket oss litt regn, hadde vi ikke tatt høyde for at den voodoolignende seansen på andre siden av bukta faktisk fikk konsekvenser. Igjen var sengetøyet i forpiggen klissvått og siden Lars likevel hadde en del ting å fikse, bestemte vi oss for å unne oss en ekstra natt i jålehavna. Nå virker høytalerne ute også. Men det gjør ikke iPoden. Flott.
Etter regn kommer som kjent sol, og med den en skikkelig rød nese. Skulle nesten tro jeg hadde dratt det gamle Lancaster grillkremtrikset fra 80-tallet. Direkte pinlig å bli så rød på nesa, men det er kanskje enda mer pinlig å bli sett sammen med Lars i kokosnøtthatten han kom i skade for å kjøpe av en av selgerne på stranda.
Dette var visst dagen for de store ydmykelsene. Siden jeg ikke hadde kjørt jolle (eller noen annen båt for den saks skyld) siden jeg var 14 år, var det på høy tid at jeg frisket opp kunnskapene. Etter en bedre lunsj på Nutmag inne i byen, var det min tur å kjøre tilbake til båten. I det jeg skulle legge til kai, startet problemene. Jeg så på Lars at han ønsket seg langt vekk. Han ønsket kanskje at han var hjemme. At han var hjemme og måkte snø. Alt var bedre enn å være vitne til dette. Og når jeg tenker meg godt om, så gikk det ikke så veldig bra den gangen for 23 år siden heller. Hvis jeg ikke husker helt feil, kjørte vi på grunn og motoren gikk i stykker (Stemmer ikke det, Christin- Nøtterøy?). Tror det blir en stund til jeg får legge til med selve skuta. Nå er det mer en stående vits at jeg truer med å rømme i jolla. I kokosnøtthatt.
Har bedt selveste Viestad om tips til brødbaking om bord, så det blir et prosjekt i løpet av uka. Sjekket melposene, men dessverre hadde vi fått gjester. Melmidd. Skumle greier. Ser nesten helt ut som mel. Som mel som rører på seg. Og for ikke å snakke om dieseldyrene. Tør ikke engang tenke på hvordan de ser ut. Bare vet at de er nede i tanken og lager ugang. Vi er ikke alene.
Alt dette bare for å fortelle at det ikke bare er idyll på seilferie. Jeg nevner ingenting om all den deilige fisken vi spiser, de lange frokostene, det krystallklare vannet, fiskene i alle regnbuens farger, de mest spektakulære soloppgangene og de varme, deilige kveldene. Ingenting.
Lars gleder seg til videre tokt med den sjøsterke familien!
Vi feiret Martins 3 måneders dag med pannekaker. Uten midd.
Så søtt bilde!
SvarSlettHer hjemme snør og sludder det i dag.
fam. schiander har pådratt seg sin 4 forkjølelse for vinteren og snøen ligger møkkete og full av overraskelser.
SvarSlettgodt å høre at det står bra til på skonnerten!
Takk for at du viser sånn omsorg og blåser opp de små tøysetingene slik at vi føler at våre triste grå hverdag er helt OK. Uten dieseldyr og melmidd i det minste.
SvarSlettHva med å hoppe over en genarsjon og la Anikken bli dinghy-sjef? Forhåpentligvis slekter hun mer på sin far på det området. Og så må du hilse henne å si at det er viktig at hun svømmmer med munnen igjen. Med det store hullet midt foran risikerer hun jo å sluke hele Karibia-havet;-) Rikitg så søt er hun! PS. Laubærblad i melposene skal visstnok hindre melmidd, eller i hvert fall at eggene klekker....
SvarSlettHilsen fra påskefjellet - like schizofrent som vanlig; strålende morgensol og snø på tvers før kl er 1500... Uansett gleder meg masse til neste kapittel fra dere og håper alt er strålende bra med alle "mann". Store klemmer og hilsner fra Cyril og Aurora, Therese :-))
SvarSlett