Hurra - Grenada er nydelig! I den litt jålete havna er det blomster, toalett og dusj som virker, hyggelig restaurant som serverer god mat og ikke minst to papegøyer som roper hyggelige ting etter deg. Eller kanskje det er ukvemsord. Umulig å si og ikke så viktig. Solen stråler og alle venter på regn. Som på Trinidad har tørken vart i en evighet og øya trenger så sårt en skikkelig regnskur eller to.

Mens madrassene og alt sengetøyet tørket på land, dro Anikken, Martin og jeg på restaurant for å spise frokost. Aldri har kaffen smakt bedre. Anikken var glad, Martin smilte og jeg nikoste meg, mens Lars og Dale hang i masta, sjekket inn på immigrasjonskontoret og betalte havneavgiften. Dagen gikk med på forefallende og roen senket seg ved solnedgang. Men ikke lenge. For det viste seg at vi ligger rett ved siden av det som må være St. Georges eneste nattklubb. Og jeg skal hilse å si at Grenaderne ikke spytter i glasset. Selv på en torsdag er det fullt kjør til klokken 0500 om morgenen. Da overlapper hanene og Martin med sin egen fest. Den er jeg dessverre nødt til å bli med på. Festen vår ender med at Martin sovner og jeg svømmer 1000 meter i et 12,5 m langt basseng. En helt vanlig fest.

Endelig har vi fått oppleve Karibias krystallklare vann. Grande Anse ligger bare en svipptur fra havna og oppfyller alle krav til definisjonen av paradis. Vi tok en liten buss dit. Nesten hele bilparken her på øya består av vans som tilbyr transport. Inn med hele gjengen – vogn, bilsete, bager og badeleker. Det er ingen andre enn oss som blir litt svette av alt dette. Alle tar det med knusende ro og er ytterst hjelpsomme. Og du trenger aldri å vente på bussen. De kjører rundt og leter etter deg. Uten at det føles påtrengende. Genialt.

Anikken savner av og til noen å leke med. På stranda møtte vi fem år gamle Talulah fra London. Det var ganske stas! Hun skal være her lenge og gå litt på skole her, så det er kanskje mulig at vi treffer henne på samme stranden senere.

Lars og Anikken har også vært på tur med noen superraske båter for å se etter skilpadder og delfiner. Selvfølgelig så de ingenting, men turen i seg selv var strålende og de fikk med en kjempefin brosjyre over alle dyrene de kunne sett på en god dag. Etterpå dro hele familien inn til byen i gummijolla. Martin og jeg ble stående å henge utenfor markedet i et kvarters tid. Dundrende gangsterraprytmer og skumle folk med dødninghodecaps og saggebukser hadde ikke den minste effekt på Martin. Folk er veldig opptatt av han - roper til ham, holder i ham og spør. Om han er varm, om han får nok mat, om han får sol på seg, om han sover nok… Og alle tror at Martin er jente. Gått så langt noen ganger at jeg ikke har hjerte til å fortelle dem at ”she” er en ”he” og selv omtaler ham som jente. Må legge av meg det når jeg kommer hjem.

Planen er å ligge i havna her til mandag. Da trekker vi ut og legger oss på svai i en bukt ikke langt unna. Vi har lyst til å få med oss mer av krydderøya før vi setter kursen videre nordover. Viktig nå å tenke at vi har god tid – we got the whooooooooooooooooooooooole day!