fredag 23. juli 2010

Landlubbers

Vakre Alfard

Ja, så er Alfard på land. Det er rart. Det er rart at hun fremdeles gynger. Og det er rart at 152 dagers ferie snart er over. Rart. Og fint.

Men først skal hun pusses og vaskes etter alle kunstens regler. Puter skal renses, skrog skal poleres og tanker skal tømmes. Igjen strømmer det på med utgifter og jeg hører svakt pappas stemme i bakhodet: ”Hvis du noen sinne tenker på å kjøpe seilbåt, Mona, skal du gjøre følgende øvelse: Stable hele familien under et campingbord i hagen og sett på vannsprederen. Sitt der i to uker mens du river tusenlapper i to. Hvis du synes det er moro, kan du trygt kjøpe deg en båt.” Bytt ut hagen med Chaguaramas. Kanskje ikke helt riktig, men et lite poeng hadde han jo. Fin fyr.

Men vi angrer ikke! Lars fikser og ordner, og Sam hjelper oss med å finne de riktige folka og de riktige butikkene. For øyeblikket strever Lars med å innstallere air condition som skal hindre at luftfuktigheten skal ta knekken på inventaret. Riktig jobb for en ingeniør.

Martin og jeg rusler en del rundt i marinaen. Vi kommer ikke så mye lenger, for det står en gjeng med løshunder og henger ved inngangen. De tror at Martin er en nydelig, liten tapas og oppfører seg nokså truende. You can check out any time you like, but you can never leave …

 Martin tester nytt element - gress!

Dessverre har Trinidad-Mona flyttet inn igjen. Det er en person få - eller ingen - ønsker å tilbringe tid med. Ikke minst jeg. Kapteinen forsøker alle triks for å få henne til å flytte på hotell eller reise på utflukt, men til ingen nytte. Vi har hatt noen helt fantastiske måneder, så Trinidad-Mona skal ikke klare å ødelegge det på én uke. Hun får ikke bli med når vi skal på hotellferie i Port of Spain på tirsdag.

1 kommentar:

  1. Takk for en fin reise. Fint å se at alle er på land. Båt og mannskap. Du skriver levende og morsomt og jeg føler at jeg fikk være med uten å bli våt solbrendt eller sjøsyk. Ying

    SvarSlett