Bestemor over bord!

Livemusikk til middagen

Zoë og Anikken fortsetter å sjarmere seg gjennom Karibia. På Mayreau var det Robert på Righteous & de Youth som lot seg begeistre og hentet frem trommer slik at jentene kunne spille. Spørs om han ikke angret på det etter hvert, men han lot som ingenting. Bestemor og Anette lot seg sjarmere av Mayreau. Her hadde vi også vår første MANN OVER BORD-øvelse, da bestemor havnet mellom båten og jolla. Det ble en munter øvelse. Ikke minst synes jentene at det var ustyrtelig morsomt. Bestemor bevarte fatningen og besto øvelsen med glans. Muggpølsamerikanerne ved siden av fikk eminent kveldsunderholdning, uten av det så ut til å hjelpe på humøret. Jeg er usikker på om seilferie i Karibia er det beste hvis man ikke tåler naboer. Og er det mulig å være i så dårlig humør når man befinner seg på et av de deiligste stedene i verden? Mystisk.

Robert selv

Tobago Keys er et syn uansett vær. Denne gangen blåste det hatter (dessverre ikke kokosnøtthatter) og høy og det ødela for snorklingen. Men ikke for opplevelsen av de ubebodde øyene og det fantastiske revet som ligger som en hestesko rundt hele. En god grunn til å komme tilbake til Karibia. Snart.

Seilturen tilbake til Carriacou gikk strålende. I Tyrrel Bay bestilte vi pizza fra Lazy Turtle, hentet dem med jolla og spiste sammen med Deavanti på Hallelujah. Deavanti poppet popcorn, spilte Bob Marley og vi følte oss straks som hjemme. I've been here before and will come again... Det gamle flagget vårt ble dekorert av jentene og vaier nå i vinden på Hallelujah. Det er fint å tenke på.

Nå er vi tilbake på Grenada og virkelig nyter de siste dagene her i Karibia. Vi har tatt sommerferie og i sommerferien vanker det litt ekstra. På BB´s Crabback i St. Georges fikk Zoë og Anikken en egen lekeonkel som tok dem med på fiske, plukket kråkeboller, lærte dem om kakaobønner, muskat og kanel. De spiste krabbe til middag og hevdet uoppfordret at det var det beste de hadde smakt. Maten var eminent. Jolla var tunglastet med muskat, kanel, mango og kakaofrukt da vi forlot restauranten. På Aquarium oppleve vi cruisevarianten av Karibia. En fin restaurant med en beliggenhet som bare finnes i brosjyrer. Trodde vi. Tunfiskbiffen var av en annen verden. Martin og jeg tenker på å sove en natt på hotellet der når Lars skal seile båten til Trinidad. Martin og jeg – og alle parene på bryllupsreise. Martin og jeg med egen jacuzzi på verandaen. I mine utvaskede (og uvaskede) grønne shorts, glir jeg rett inn i miljøet.

Take-away fra BB´s Crabback

I morgen er det rundtur rundt øya med sjokoladefabrikken som et av høydepunktene. Vi har det ganske fint.