RastaMartin
Mens kapteinen lå feberhet og svak i forpiggen, klinket vi til med bytur og barbesøk. Hallelujah har blitt vår nye stampub og Deavanti disker opp med drinker til de voksne og popper popcorn til jentene. Deavanti har, forsiktig sagt, blitt en svært populær fyr. Han bor i båten og baren åpner når han står opp. Enkelt og greit. Bestemor og Anette er på vei til å få karibiapuls. Eire!
Utenfor Hallelujah Bar - første jolla er vår
Vi har hatt en strålende dag på Paradise Beach og stranden bærer navnet sitt med rette. Lykken er å sitte under et mandeltre og ta livet fullstendig med ro. Det har vi blitt ganske gode til. ”Ta livet som det faller seg – ja, ta det som det faller seg – gi blaffen i bekymringer og strev”, synger Anikken av full hals og spretter bortover veien. Og så snubler hun. Alltid. Men det går bra.
Zoë og Anikken nikoser seg både inne og ute. Båten kan også gjøres om til en hytte. Det kan jo bli litt trangt med en stor hytte på 37 fot, men det er det visst bare vi voksne som synes. Jentene beveger seg nemlig i luftlinje over alle hindringer. Også mentalt.
Værmeldingen skaper som vanlig hodebry. Det meldes store nedbørsmengder hver eneste dag, men solen skinner uavbrutt. Vi klager ikke over det, men det betyr at vi ikke helt kan stole på det som blir meldt. Å gå opp på dekk gir en ganske umiddelbar status, men her skifter været fort.
Hvis kapteinen er på beina igjen i morgen, setter vi kursen mot Mayreau. Hvis ikke, får andre nok en gang vise sine jollekunster. Denne ganger uten å bli søkkvåt fra halsen og ned. De bølgene kan virkelig være utilregnelige. Kanskje kapteinen orker å karre seg til Lambi Queen og VM-kamp. Skal ikke se bort fra det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar