Idyllen slår sprekker

Etter å ha gått klar av katastrofen i ukevis, dukket det plutselig opp et forslag om en runde Scrabble. Vi burde visst bedre. Vi burde ha satt en stopper for det. Men plutselig var alt for sent og vi satt der med syv bokstaver hver og forsøkte etter beste evne å kvitte oss med æ, w og c. At S*Æ*P’E er et høyst gangbart ord vet alle. I hvertfall de som var unge på 1920-tallet. Beskyldningene haglet og misnøyen spredte seg. Skipperen benytter enhver anledning til å bruke harde ord som juksemaker og pipelort. Han vet ikke at ordet M*U*G*G*P*Ø*L*S på en god dag kan gi opp mot 34 poeng hvis man treffer på trippel ordpoeng og trippel bokstavpoeng.

Av mindre katastrofer kan vi nevne branntilløp. En sklibrikke hadde sneket seg over gasskomfyren og skapte uhygge i noen stakket minutter. Flammene slo opp, men besetningen opererte helt etter boka med brannteppe og det hele. Vi fikk oss en skikkelig støkk og det ble en vel autentisk brannøvelse. Kanskje vi fikk røyket ut noen av følgesvennene våre. I tillegg har vi blitt truet av ungdommer i hovedstaden på Dominica. Jeg reagerte iskaldt og rasjonelt ved å nekte å bevege meg ut av matbutikken. Crackmisbrukere som følger etter deg til fots er langt mer skremmende enn crackpadlere på surfebrett.

Vi er tilbake i Rodney Bay og sløser vilt med både vann og strøm igjen. Det ligger mange båter her, men de fleste er lukket og låst for sesongen. Minner litt om høsten i Norge. Vi har truffet på veldig mange hyggelige mennesker og endelig fått sushi til middag. Bursdagen til Terje ble feiret på The Edge (restauranten med verdens dyreste vann) og bursdagsbarnet spanderte rundhåndet.

Vision – en lokal rastafarimann – har tatt oss med på tur rundt øya og vi kom hjem med lommene fulle av avokado, mango, lime og cashewnøttfrukt. Vi dro ut klokken 05.00 for å få med oss papegøyene som flyr i grålysningen. Det er ganske magisk å være høyt oppe i fjellet, kun akkompagnert av fuglekvitter og knirkende bambustrær. Det går mot slutten på mangosesongen nå, så papegøyene har gode dager. Vi fikk også hilst på en svær boa som lå og slappet av i morgentimene. Drive-in vulkanen i Soufrire ga rom for en haug med spørsmål fra Anikken. Den sydet og kokte og lukten av råttent egg var tidvis nesten uutholdelig. Det er en god ting at det lukter svovel. Den dagen det ikke lukter noe er det virkelig skummelt.

I morgen reiser mormor og Terje. Mormor kommer sannsynligvis til å bli stoppet i tollen når hun forsøker å smugle ut kilovis med frø. Disse tre ukene har gått uhyggelig fort. Det har vært utrolig hyggelig med besøk, men nå begynner hverdagen igjen for EkClausen. Vi seiler videre sydover for å være på Grenada i slutten av juni. Da kommer bestemor, Anette og Zoë.

Anikken er tidvis noe engstelig for å seile i Atlanterhavet. Tenk om vi treffer på en liopleurodon. Alfard på syv tonn virker litt lite robust mot en øgle på 150 tonn. Vi er alle glade for at vi ikke seiler i Juratiden.