lørdag 26. juni 2010

Get out of the water! Get out of the water!

Hai med mobilkamera

Akkurat i det jeg hadde rigget opp familien i strandkanten for det perfekte familiebildet med et nokså dårlig mobilkamera, oppdaget vi plutselig at det var en viss aktivitet rett ved siden av. Som i en scene tatt rett ut av Haisommer, ropte folk at vi måtte komme oss ut av vannet. Psyken var slett ikke forberedt på noe skummelt, og da jeg snudde meg så jeg en svart plastpose som lå og duppet i vannet. Like etter så vi at det beveget seg noe svart, spisst og lynraskt gjennom vannet. En hai! En ganske liten hai, men en hai! En ganske ufarlig hai, men fremdeles en hai! Og haien var i trøbbel. Den hadde tre motorbåter etter seg og ble etter hvert presset inn i hjørnet av bukta. Etter en lang og strabasiøs jakt, vant haien. Anikken og jeg tok en lavmælt high five. Ingen grunn til å provosere sinte fiskere med spyd og harpuner.


Anikken og jeg følger dramaet

Vi er igjen på Grenada og ligger i jålehavna. Havna der alle taukveilene rettes på hver kveld og havnegutta har stive, rene skjorter. Jeg har fønet håret for første gang siden februar og det føltes nesten som en spabehandling. En nokså rimelig spabehandling, riktignok. Rett ved siden av oss ligger det et sjørøverskip, og rett som det er legger de ut på tokt med nesten ekte sjørøvere om bord. Det kunne kanskje vært en tanke å spørre dem om de vil slå følge med oss over til Trinidad. Eller om vi kanskje kan få låne kostymet deres. Det vil nok skremme en hver pirat som måtte prøve seg.

Vi lå noen dager i Tyrell Bay og fikk endelig smakt på mangroveøstersene. I det vi skulle til å lage en St. Hans-omelett, hørte vi en lav røst på utsiden av båten. ”Hey, Skip, how about some oysters?” Kapteinen var skeptisk, men etter et par smaksprøver var han overbevist. Meningen var å kjøpe et dusin, men ting går ikke alltid etter planen her. Østersmannen hoppet om bord og begynte å åpne østers som om det ikke fantes noen morgendag. Et dusin ble raskt til tre, fire og fem. Lime hadde han også, og selv hadde vi en kald flaske hvitvin. 60 EC fattigere, men rik på østers og en ganske uvanlig og morsom opplevelse.

Anikken måtte på sitt andre legebesøk. Og det ene legekontoret er mer underlig enn det andre. Det er ikke noen resepsjon der man kan henvende seg og er det et venteværelse, er det fylt opp med gamle bilseter og kjøkkenvasker. På Bequia sto vi bare utenfor et hus vi kanskje trodde var legekontoret og ventet på en lege som kanskje skulle komme klokken 16.00. I Hillsborough hang det skilt om at legen var opptatt. Det viste seg etter hvert at legen ikke var der i det hele tatt. Men det ordner seg alltid, og Anikken fikk medisin for ørebetennelse. Nå kan hun ikke ha hodet under vann på ti dager. Det forbudet sprakk etter fire minutter i vannet, da Anikken ”glemte” seg.

Været er fremdeles et tema, selv om det er fint på Grenada akkurat nå. National Hurricane Center forventer 21 navngitte stormer/orkaner i 2010, og førstemann Alex er i dette øyeblikket på vei mot Belize og Guatemala før det forventes at den beveger seg mot Mexicogolfen. Det vil få store konsekvenser for opprydningen etter oljekatastrofen. Som om de trenger flere utfordringer. De ulike stormene/orkanene får navn i alfabetisk rekkefølge, og jeg kan ikke si at Igor høres ut som en hyggelig storm å være i. For ikke å snakke om Shary.


Nå gleder vi oss veldig til besøk av bestemor, Anette og Zoë! Jeg gleder meg også til litt påfyll av bøker. Jeg er fremdeles lei meg for at jeg er ferdig med Gert Nygårdshaugs Mengele Zoo.

2 kommentarer:

  1. Snart i samme farvann som dere! Riktignok ombord i et cruiseskip, "Oasis of the Seas", men Karibia nevertheless. Vi tuter hvis vi passerer!

    SvarSlett
  2. Kult! Hvor i Karibia er dere?

    SvarSlett