Holy Howth

Endelig er vi i Dublin! Eller nærmere bestemt Howth – en halvøy rett nord for Dublin. Og her er det utrolig fint. Naturskjønt, de deiligste fiskerestauranter og ikke minst mulighet til å kjøpe blodfersk fisk rett fra de mange skøytene som har havna her som base.

Flyturen gikk strålende, sett bort fra at vi holdt på å miste flyet. Vi hadde så god tid. Så god tid at vi bestemte oss for å spise baguette med kylling tikka enda klokken så vidt hadde passert syv. Så god tid at vi kunne leke lenge rundt og i lekeflyet. Så god tid at jeg kunne stå i evigheter å snakke med noen venner som var på vei til Korsika. Uten Ulvangsokker. Til slutt fant gaten det for godt å rope oss opp. Da satte vi opp tempoet noe. Etter to timers flytur, kunne vi sette føttene på irsk jord. Jeg tipper at den eldre herren som hadde forhåndsbestilt vindusplass på rad 9C denne regnfulle tirsdagen, har en høne å plukke med Norwegian.

Martin koser seg med blåskjell

Etter en rask kaffe i vakre Alfard, var det duket for Dublin. Arne hadde fått nyss om en brukbar lunsjrestaurant. Det han ikke visste var at det også var en butikk med all verdens ting og tang. Han visste heller ikke at de hadde verdens kuleste lampe som besto av intet mindre enn 7 lampeskjermer og at denne lampen var til salgs. Og han visste heller ikke at denne lampens skjebne var å bli med til Norge i en 37 fots seilbåt. For at ikke de to kapteinene skulle gå helt fra konseptene, spurte jeg for syns skyld om hvor stor lampen ville være i innpakket tilstand. Dobbelt så stor som den antikke skrivemaskinen jeg akkurat pakket inn, svarte damen. Svaret hadde ingen betydning. Nå er det litt trangere i kahytten der Anikken og jeg sover. Men det er det verdt. Hva er vel 10 dagers litt trøblete søvn, mot et liv med alle lampers mor? Selv om Arne var nokså irritert på seg selv for at vi i det hele tatt hadde gått inn i butikken, disket han opp med den deiligste torsk med en nydelig saus av bacon og ingefær til middag. Han og Johannes skal få komme på besøk når lampen har fått sin velfortjente plass.

Fine, lille lampen ...

Martin har ikke endret søvnmønsteret nevneverdig, så allerede klokken 06.30 onsdag morgen befant vi oss på stedets lekeplass. Men vi tok oss også en liten runde rundt i havna, og fikk plutselig øye på en fire-fem seler som boltret seg i småfisk. Veldig eksotisk! For en start på dagen. Vi befinner oss definitivt litt lengere nord. Gradestokken viste rund 8 grader i dag morges, og det føles litt hustrig. Første gang i Alfard uten å svette, men det finnes da en mellomting?

Anikken påstår det er sommer!

I natt setter vi kursen mot Isle of man. Her må vi justere for tidevann. Dette kommer til å bli en fantastisk ferie og det er i tillegg meldt om noe bedre vær. Nå må jeg suse tilbake til båten for å forberede dagens fiskemiddag.

Arne gjør gode miner til slett spill...

Se, se, se en sel!

Alfard på vei hjem!

Ganske nøyaktig et år etter EkClausen mønstret av i Trinidad, er snart familien samlet på ny i 37 fots moro. Denne gangen med ullundertøy, seiljakke og vanntette bukser. Stemningen er nokså spent, men kapteinene har allerede mønstret på og lover fish and chips til frokost når Pinky, Martin og Anikken ankommer Dublin tirsdag morgen. Lettmatros Martin har bikket halvannet år og det blir mildt sagt en utfording å holde han innenfor rekka. Men vest og line er på plass. Det meldes om jevnt regn i en ukes tid så vi har med oss langt mer på denne tidagers seilasen enn det vi pakket til 180 dager i langt smulere farvann. Alle ber om at Trinidad-Mona holder seg langt unna.